Jeg har begynt på et stort prosjekt som har
vært min dårlige samvittighet i snart 14 år.
Jeg må ærlig innrømme, at jeg har nesten ikke
satt inn et eneste bilde av barna i deres fotoalbum.
Så nå sitter jeg her da, med et hav av bilder.
i takt med øynene som fylles til randen av tårer,
(jeg er så vannvittig lettrørt)
når jeg tenker på hvor herlig den tiden var.
Nå er de så store,
og det er helt andre ting som skaper de gode minnene.
En tårevåt klem til deg fra meg :-)
Anita
